Det materialet Alma (f. 2000) oftest arbeider med er keramikk. Leiren tilbyr henne den reneste veien fra tanke og følelse ut i hånden. Hånden blir en forlengelse av tanken når hun skaper. Det avgjør prosessen og lar hendene intuitivt søke til hun har bestemt hvordan formen skal forbli. Leiren er i sin levende form – gjennom sine ulike stadier under bearbeidelsen – det materialet som mest likner kroppen: i bevegelse, myk og sterk, men sårbar. Den intuitive prosessen gjør at hun ofte skaper objekter som reflekterer en tilstand eller følelse. Hun liker å fange keramikken akkurat da, når den føles levende – enten den er alvorlig eller leken. Det er dette stadiet hun synes er interessant å uttrykke: friksjonen mellom melankoli og munterhet. Hun forteller historier om barndom, skjørheten i relasjoner og hverdagsfenomener som tar form som eventyrlige dyr og objekter inspirert av det botaniske og bevegelige.