Willy Johansson

Willy Johansson ble en av de viktigste designere for Hadeland Glassverk gjennom tidene. Som tredje generasjons glassarbeider vokste han opp bak blåsepipene. I 2021 ville han fylt 100 år!

Willy Johansson var på 1950 og 1960-tallet en av landets fremste glassformgivere. Arbeidene hans er kjennetegnet av et organisk og behagelig formspråk. Han behersket masseprodusert serievare så vel som eksklusivt kunstglass. I sin tid på glassverket lagde han blant annet flere enn 200 kunstglassmodeller. Blant høydepunktene regnes pressglasseriene Siri og Fersken.

Willy Johansson vokste opp på Jevnaker. Der arbeidet faren, Johan Wilhelm Johansson, som glassblåser på Hadeland Glassverk. Allerede som liten fikk han en forsmak på glassfaget da han som fem-seksåring leverte frokostpakken til faren. Etter han var ferdig med folkeskolen som 15-åring gikk han i lære som hyttegutt i glasshyttene.

Da Christiania Glasmagasin feiret 200-årsjubileum i 1939 fikk Johansson stipend. Det førte til at han fikk muligheten til å studere ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Der hadde han de innflytelsesrike kulturpersonlighetene Jacob Prytz og Sverre Pettersen som lærere. Etter studietiden (1939-42) begynte han på Hadeland Glassverks sandblåserverksted, der Ståle Kyllingstad var kunstnerisk leder.

I 1945 ble Willy Johansson ansatt ved Christiania Glasmagasin gravørverksted. Der jobbet han til 1947 da han fikk stillingen som tegner ved Hadeland Glassverk. En av Willys første oppgaver ved Hadeland var å revitalisere serievarene, deriblant servisene. I årene fra 1950 til 1952 formga han hele åtte nye serviser. Flere av Johanssons bruksglasserier er blitt langlivede klassikere, deriblant Willy (1950-77), Tangen (1958-) og Maihaugen (1964-90). Husholdningsglasserien Blåtopp fra 1960 er å regne som en av hans fremste designklassikere. Den ble utført i lys olivengrå og med lokk i distinkt koboltblå glass.

Willy Johansson fikk også stor betydning for utviklingen av pressglasset. Serviset Siri (ca. 1954) ble produsert i klarglass med vertikale riller. Formmessig var det mykt, organisk og vel avstemt. 1956 kom den mer kostbare, formblåste serien Fersken i lysegrå og røykfarget glass, med syremattet overflate.

Sammen med Arne Jon Jutrem, Hermann Bongard og Severin Brørby satte Johansson en ny standard for norsk kunstglass. Rundt 1948 begynte deres første eksperimenter. Den første tiden var de inspirert av både svensk og italiensk kunstglass, og det var faren, mesterglassblåseren Johan Wilhelm Johansson, som blåste glasset i nært samarbeid med formgiverne.

Kunstglasset i den såkalte K-serien ble for første gang vist fram rundt 1950. Johansson tegnet en rekke objekter i serien. Enkelte av dem er blitt stående som viktige eksponenter for norsk formgiving under Scandinavian design-perioden fra 1950 til 1970.

Premier og utmerkelser

13 av hans arbeider mottok Merket for God Design 1966–72. Tangen mottok Klassikerprisen for god design i 2002. Willys arbeider er innkjøpt av samtlige kunstindustrimuseer i Norden og flere andre, blant annet Corning Museum of Glass, New York. Han hadde separatutstillinger i Kunstnernes Hus 1966, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum 1966, Vestlandske Kunstindustrimuseum 1967 og i Drammens Kunstforening 1967.

Ved Triennalen i Milano ble Willy Johannson premiert tre ganger ved Diplome d´honneur (1954), gullmedalje (1957) og sølvmedalje (1960). I 1957 fikk han Jacob-prisen.