Mikroplast i hverdagen – hva vet vi egentlig?

Oppdatert
Mikroplast i hverdagen – hva vet vi egentlig?
Mikroplast har de siste årene fått stadig mer oppmerksomhet. Små plastpartikler er funnet i naturen, i luft og vann og i ulike matvarer. Samtidig forskes det fortsatt på hvor mye mennesker eksponeres for, og hva denne eksponeringen kan bety for helsen.

Så hva er egentlig mikroplast, hvor kommer den fra – og hva vet vi så langt?

Hva er mikroplast?

Mikroplast er svært små plastpartikler. De kan oppstå når større plastprodukter slites eller brytes ned over tid, men kan også komme fra en rekke produkter og aktiviteter i hverdagen.
AI generert

Blant kildene finner vi blant annet bildekk, syntetiske tekstiler og ulike plastprodukter.

Fordi plastpartiklene er små og finnes mange steder i miljøet, kan de også finne veien inn i næringskjeden.

Mikroplast finnes rundt oss

Forskning har påvist mikroplast i både marine miljøer, ferskvann, jord, luft, mat og drikkevann.

Det betyr at mennesker kan eksponeres for små plastpartikler gjennom flere ulike kilder.

At mikroplast kan påvises, er imidlertid ikke det samme som at forskerne kjenner den helsemessige betydningen av eksponeringen.

Det forskes fortsatt på hvor mye mikro- og nanoplast mennesker får i seg, hvordan partiklene oppfører seg i kroppen og hvilke eventuelle helseeffekter ulike nivåer av eksponering kan ha.

Kan plastemballasje avgi mikroplast?

Forskning viser at enkelte produkter og beholdere av plast kan frigjøre mikro- og nanoplast under bruk.

Hvor mye som frigjøres, kan blant annet påvirkes av plasttypen og hvordan produktet brukes. Temperatur, slitasje og brukstid er blant faktorene forskere undersøker.

Det betyr ikke at all plastemballasje eller alle plastbeholdere avgir like mye, eller at vanlig bruk av plastbeholdere dermed er dokumentert helsefarlig.

Forskningen på området utvikler seg fortsatt, og det er betydelige kunnskapshull både når det gjelder hvor mye vi eksponeres for og hva dette eventuelt betyr for menneskers helse.

Er mikroplast farlig for mennesker?

Det korte svaret er at vi foreløpig ikke vet nok til å gi et enkelt svar.

Forskere har funnet mikro- og nanoplast i miljøet og i ulike matvarer, og laboratoriestudier undersøker hvordan slike partikler kan påvirke levende organismer og celler.

Men det er vanskelig å overføre slike funn direkte til hva vanlig eksponering betyr for mennesker.

Derfor fortsetter både forskere og myndigheter arbeidet med å kartlegge eksponering og mulige helseeffekter.

Plast har også viktige funksjoner

At vi ønsker å redusere unødvendig plastbruk betyr ikke at all plast er dårlig. Plast er lett, slitesterkt og har egenskaper som gjør materialet viktig i alt fra medisinsk utstyr til transport, matemballasje og en rekke produkter vi bruker hver dag.
Glassflaske er et godt alternativ til plastflaske

En mer plastfri hverdag trenger derfor ikke handle om å fjerne all plast.

Det kan heller handle om å se hvor engangsprodukter kan erstattes med løsninger som kan brukes flere ganger, og hvor andre materialer fungerer godt i hverdagen.

Små grep for mindre unødvendig plast

På kjøkkenet finnes det flere steder hvor det er enkelt å velge gjenbrukbare alternativer.
Velg produkter som kan brukes igjen og igjen
Norgesglasset oppbevaringsglass med trelokk samlebilde miljø

Du kan for eksempel:

  • oppbevare tørrvarer i glass
  • bruke en gjenbrukbar flaske til vann og annen drikke
  • oppbevare rester og tilberedte råvarer i beholdere som kan brukes mange ganger
  • bruke Norgesglass til hjemmelaget mat, frokost og food prep
  • bruke produkter du allerede har så lenge de fungerer

Poenget er ikke å gjøre alt perfekt. Det handler om å gjøre bevisste valg der det er enkelt og naturlig.

En plastfri hverdag – litt etter litt

Plast kommer fortsatt til å være en del av hverdagen vår. Samtidig kan vi redusere behovet for enkelte engangsprodukter og velge løsninger som kan brukes igjen når det passer. For Norgesglasset er dette egentlig en gammel tanke i moderne form. Glassene har blitt fylt, tømt, vasket og brukt på nytt gjennom generasjoner. Det er ikke nødvendig å gjøre alt annerledes. Noen ganger holder det å bruke det du har litt lenger – og fylle glasset på nytt.

Kilder og videre lesning: