Så hva er egentlig mikroplast, hvor kommer den fra – og hva vet vi så langt?
Mikroplast i hverdagen – hva vet vi egentlig?
Så hva er egentlig mikroplast, hvor kommer den fra – og hva vet vi så langt?
Blant kildene finner vi blant annet bildekk, syntetiske tekstiler og ulike plastprodukter.
Fordi plastpartiklene er små og finnes mange steder i miljøet, kan de også finne veien inn i næringskjeden.
Forskning har påvist mikroplast i både marine miljøer, ferskvann, jord, luft, mat og drikkevann.
Det betyr at mennesker kan eksponeres for små plastpartikler gjennom flere ulike kilder.
At mikroplast kan påvises, er imidlertid ikke det samme som at forskerne kjenner den helsemessige betydningen av eksponeringen.
Det forskes fortsatt på hvor mye mikro- og nanoplast mennesker får i seg, hvordan partiklene oppfører seg i kroppen og hvilke eventuelle helseeffekter ulike nivåer av eksponering kan ha.
Forskning viser at enkelte produkter og beholdere av plast kan frigjøre mikro- og nanoplast under bruk.
Hvor mye som frigjøres, kan blant annet påvirkes av plasttypen og hvordan produktet brukes. Temperatur, slitasje og brukstid er blant faktorene forskere undersøker.
Det betyr ikke at all plastemballasje eller alle plastbeholdere avgir like mye, eller at vanlig bruk av plastbeholdere dermed er dokumentert helsefarlig.
Forskningen på området utvikler seg fortsatt, og det er betydelige kunnskapshull både når det gjelder hvor mye vi eksponeres for og hva dette eventuelt betyr for menneskers helse.
Det korte svaret er at vi foreløpig ikke vet nok til å gi et enkelt svar.
Forskere har funnet mikro- og nanoplast i miljøet og i ulike matvarer, og laboratoriestudier undersøker hvordan slike partikler kan påvirke levende organismer og celler.
Men det er vanskelig å overføre slike funn direkte til hva vanlig eksponering betyr for mennesker.
Derfor fortsetter både forskere og myndigheter arbeidet med å kartlegge eksponering og mulige helseeffekter.
En mer plastfri hverdag trenger derfor ikke handle om å fjerne all plast.
Det kan heller handle om å se hvor engangsprodukter kan erstattes med løsninger som kan brukes flere ganger, og hvor andre materialer fungerer godt i hverdagen.
Du kan for eksempel:
Poenget er ikke å gjøre alt perfekt. Det handler om å gjøre bevisste valg der det er enkelt og naturlig.
Kilder og videre lesning: